Cuenca

For litt siden var vi i Cuenca, Jakob, Johann, Anders, Astrid, Elise og meg. Cuenca er en fjellandsby Andesfjellene som ligger 2800 moh., og som byr på fin arkitektur, koselige mennesker og norsk vårklima. Bussturen opp var en opplevelse i seg selv. Høye fjell og dype daler dekket med frodig skog, som vi nesten ikke så på grunn av all tåken. Vi var så høyt som 4000 moh på turen, men jeg fikk det selvfølgelig ikke med meg fordi jeg sovnet.

Her er en screenshot av en film i dårlig kvalitet, men det gir hvertfall et lite glimt av naturen

Det var utrolig deilig å komme til et sted hvor man ikke går og svetter hele tiden, og får puste inn noe annet enn tung og fuktig luft. Vi gikk i bukse og genser hver dag, og måtte kjøpe oss alpakkagensere for å holde varmen på kveldene. Hadde aldri trodd at jeg skulle lengte etter norsk klima, men fy søren så deilig det var å få en smakebit av det i noen dager. Vi tre jentene sov hos en nydelig familie som Astrid ble kjent med på sin første tur til Cuenca. To av barna i huset har gått på folkehøyskole i Norge, og snakker derfor veldig godt norsk. Vi var så heldige at vi fikk sove hos dem to netter, og yngstesønnen Carlos tok seg til og med fri fra jobben for å være med og vise oss rundt i byen.

Den første dagen tuslet vi rundt sammen med kjæresten til Carlos, som tok oss med på restaurant og viste oss litt rundt. Vi var blant annet på indianermarkedet og kjøpte oss gensere, så mange søte damer i sine nydelige inkadrakter, var på en bruktbokhandel som også solgte norske bøker, gikk på blomstermarkedet og satte oss til slutt ned på en kafé for å spise dessert og spille kort. I Guayaquil har vi nesten ingen kaféer (hvor det er trygt for oss å være hvertfall), bortsett fra foodcourten på Rio centro, så vi benyttet sjansen til å sitte der og kose oss der i flere timer.

Elise og Jakob foran katedralen

Brownie og is og kaffe <3<3<3

Til slutt fant vi ut at vi kanskje måtte ha litt middag. Da fant vi et sted hvor de solgte pølser og pommes frites for 1$. Mmmm.

Neste dag spiste vi en nydelig frokost på en kafé kalt Goza. Nok en gang ville vi (jentene hvertfall) bare bli der i all evighet og nyte det å kunne sitte på en åpen plass uten å svette i hjel og uten å bekymre seg for tyveri. Senere tok Carlos oss med på museum hvor man kunne se Ecuadors historie og lære om indianerstammene. På baksiden av museet kunne man tusle gjennom inkaruiner, hilse på lamaer, se masse forskjellig plantevekst, og titte på fargerike fugler.

Etter å ha vært på museet i en god stund, dro vi alle hjem til Carlos og familien og fikk servert deilig middag (eller rettere sagt lunsj). Etterpå spilte vi Ligretto, slappet av, Astrid og jeg fikk skypet litt, og guttene fikk en etterlengtet gamingsession (også kalt tv-spill for dere som er en eller to generasjoner før oss). Til slutt dro vi alle til byen og spiste deilig dessert og drakk varm kakao, før vi gikk på restaurant og spiste middag. Elise og jeg delte en sykt digg thairett. Restauranter med thaimat er også noe vi ikke har i Guayaquil L Buhu.

Den siste dagen var på flere deilige kafeer, lette etter Panamahatt på kule hattebutikker, besøkte en nydelig katedral og gikk i en eviglang spiraltrapp opp til toppen, og var på indianermarkedet en siste gang. På bussturen hjem fikk vi sett enda mer fin natur (jeg satt på riktig side så jeg alltid hadde utsikt ned i dalene, både kult og skummelt) og spiste deilige, ferske ananasringer som vi kjøpte av en selger som hoppet på bussen. Det med selgere i buss er normalt her i Ecuador. Du kan også kjøpe is, chips og boller etc, det spørs hvilken selger som kommer på bussen.