Reiseuke

Alle volontører har rett på en uke ferie når de vil i løpet av oppholdet sitt, så denne tok vi ut 20 mai. Det var Johann, Jakob, Elise og jeg som reiste sammen. Først gikk turen til Baños, som er Ecuadors ekstremsportmekka. Dagen vi ankom byen, gjorde vi ikke stort annet enn å ta massasje og spise god mat og dessert. Neste dag dro vi på både rafting og canyoning. Rafting var veldig gøy, men canyoning var enda morsommere!! Vi rappellerte ned 5 fossefall, det ene høyere enn det andre. Det var først veldig skummelt, men så ble det bare gøy :) Siste dagen dro vi til Casa del Arbol, hvor du kan huske på denne husken her:

 Neste stopp på turen var Quito. Quito er Ecuadors hovedstad og ligger 2850 moh. Vi bodde på det kuleste hostellet kalt Secret Garden. Hvis du noen gang skal til Quito, må du bo der. Man gikk inn en liten dør fra gaten, opp noen trapper, og plutselig åpenbarer det seg mange korridorer og trapper og maange soverom og bad og en koselig takterrasse med nydelig utsikt over Quito. Wow. I tillegg var romprisene ganske rimelige, og man fikk deilig middag på takterrassen for bare 5$. Det eneste som var litt slitsomt, var at det var så mange trapper, for i den høyden ble man jo dødssliten av ingenting.

Secret Gardens søte lille takterrasse

Kirke med utsmykkelse i gull som tok 160 år å konstruere - Iglesia de la Compañía de Jesús

Første dagen dro vi på utflukt i byen for å finne et sted å spise lunsj. 

Til slutt fant vi en restaurant med takterrasse som virket veldig koselig. Da vi fikk tildelt bord, fant vi ut at i underetasjen var det bursdagsfeiring, med innleid panfløyteband og masse alkohol. Ecuador assa. Haha. Det var stemning. På kvelden spiste vi middag og dessert på hostellet, hvor de også tente bål. Deilig.

Quito by night  

Neste dag, lørdag,  dro Elise, Louis (franskmann som bor i volontørhuset med oss, tar en master og har internship i Banco D-miro. Joinet oss på turen fredag kveld) og jeg til Otavalo, en by 2 timer unna Quito. Her finner man det aller største indianermarkedet i Ecuador. Vi kjøpte masse alpakkavarer; skjerf, pledd, genser, tøfler. 

Vi spiste lunsj på en ordentlig gatekjøkkenbod. I Guayaquil har vi aldri hatt sjansen til dette, fordi det rett og slett ikke er trygt for oss å sette oss ned på et gatekjøkken i sonen. Vi fikk en deilig lunsj for 2,65$ som innebar en god suppe til forrett, en tallerken med kylling, ris, poteter, rødbeter og grønnsaker til hovedrett, og limonade til drikke. Det var utrolig godt. Ved å spise på steder som dette tar man en liten risiko, for du vet jo aldri hvor god hygienen eller råvarene er. Men igjen, ecuatorianere spiser jo sånne steder hele tiden, så da kan det ikke være så farligJ

Maten vår blir tilberedt

Lunsjkompis

Neste dag dro vi opp med TeleferiQo, en taubane som tok oss med 2,5 km opp vulkanen Pichincha til en høyde på 4100moh. Her fikk vi utsikt over heele Quito, utrolig fint. 

Neste stopp var Mitad del Mundo – Midten av verden. Ja vi har altså vært midt på ekvatorlinjen, shit mann. Vi var på den nordlige siden av ekvatorlinjen, for første gang siden vi ankom Ecuador i januar. Da følte vi oss såå mye nærmere Norge. Haha, eller ikke. Uansett, det var kult å ha vært der. Tok mye klassiske turistbilder og, det var vel egentlig det eneste vi gjorde i parken. 

Danseopptreden på Mitad del Mundo 

På kvelden bar det hjemover til Guayaquil igjen i nattbuss, etter å ha tatt et glass vin og spist middag på takterassen på Secret Garden. Turen hjem var på 8 timer. For en tur. Den var så dårlig på så mange måter, og her skal dere få høre hvorfor:

•          bussen var så sinnsykt kald at nesten ingen av oss klarte å sove
•          bussturen var så svingete at Elise ble skikkelig bilsyk og kastet opp flere ganger
•          kl 03.00 fikk motoren problemer og alle passasjerene måtte av bussen. Deretter ble vi plassert på forbipasserende busser. Vi fem fikk plass på en buss hvor de sa ”her har vi 5 plasser”. Så kom vi inn, og der var det ingen plasser. 5 plasser = 5 ståplasser. Jeg holdt på å klikke. Det er så sykt typisk. Det ville altså si at vi måtte stå eller sitte i midtgangen i to timer. Heldigvis fikk Elise sitte på den ene ledige plassen foran og jeg fikk plass i en liten luke bak doen helt bakerst, hvor jeg kunne legge meg ned og sove. 

Min lille sovespot bakerst i bussen

Det var en veldig veldig deilig følelse å komme hjem til huset kl 06. Og sett bortifra den siste bussturen, var hele reisen helt fantastisk koselig og innholdsrik. VIVA ECUADOR <3