Alexandra

  Sonene i Guayaquil er de farligste stedene for oss nordmenn å oppholde oss. Som lyshudede turister lyser vi penger, og er det én ting de mangler, er det nettopp dette. Det gjør oss utrolig utsatt for ran. Selv når vi kjører bil i sonene på vei til skole, fotballtrening, kirkene eller Centro Creer, må vi låse alle dører, og ikke vifte med kameraer og iphoner. Før man vet ordet av det, kan noen slå inn vinduet og vifte med en pistol og kreve alt du har av verdisaker. Det kan skje. Det har ikke skjedd med oss (bank i bordet) og hvis vi fortsetter å være forsiktige og ta forhåndsregler, vil det nok gå helt fint. Det som er litt betryggende, er at i alle tilfeller er de ute etter pengene, og ikke oss. Så dersom vi alltid har over 20 dollar i lommen, og vi gir det fra oss uten å protestere, vil de sannsynligvis si seg fornøyd med dagens fangst. Det er først når man nekter å gi fra seg eiendeler at det kan blir farlig, for ofte er gjerningsmennene ruset. Det var derfor utrolig spennen

  For litt siden dro vi på tur til Mancora i Peru. For en helg. For en tur.  For et reisefølge. Etter en 8 timers busstur om natten med en times opphold på grensen, kom vi endelig frem rundt kl 8 om morgenen. Svette, slitne og trøtte. Vi gikk av på en støvete vei i et støvete strøk og hadde egentlig ingen anelse om hvor vi var. De første som tok oss i mot i denne byen, var noen slitsomme tuktuk-sjåfører som lurte oss til å velge et tilsynelatende fint hotell, som senere viste seg å være grusomt. Før vi fant ut dette, spiste vi en god og billig frokost (kostet ca 13 kroner #score), slappet av på stranden, drakk masse deilig juice, beundret de dyktige surferne, og ble både brune og solbrente. Noen ble faktisk så røde at de måtte dra hjem neste dag  L  Nordmenn. på vei til frokosten I løpet av kvelden ble vi enda mer klar over hvor elendig hotellrom vi hadde fått. For det første gikk det ikke an å trekke ned i do, vannet som kom ut av springen luktet jord, det var hårdott

I forrige uke begynte vi med spanskundervisning. Det er veldig deilig å lære å si noe annet enn navn og alder. Vi går veldig fort fram, og lærer masse på kort tid, så det er gøøy. Men det betyr også at vi må jobbe mye på egenhånd.. Vi har også hatt introuke med omvisning i byen. Vi var innom blant annet Las Penas, iguanaparken, skilpaddeparken. Iguanaparken er en åpen park hvor iguaner kravler rundt på gresset, asfalten og i trærne. Sykt. Og i skilpaddeparken så jeg de største skilpaddene jeg noen gang har sett. De er hentet fra Galapagosøyene (!)       Vår søte lille gjeng med nye volontører <3<3         Utsikten fra kontorene til Misjonsalliansen. Et stort område med fattigdom, samtidig bare en liten del av sonene i Guayaquil. Vi har også vært rundt og besøkt prosjektene vi har mulighet til å jobbe med. Alle prosjektene ligger i "sonene", som er et penere ord for slummen. Vi var innom Centro Creer, et dagsenter for barn, ungdommer