Alexandra

(:   panoramautsikten vår på fjellturen til Mandango   :)

På mandag hadde jeg bursdag, wihoo. Utrolig rart å være tjue. Og ganske rart å ikke feire hjemme med frokost på sengen. Men veldig gøy å fylle år når man er på tur med gode venner og oppleve så mye nytt. Dagen ble tilbrakt i Vilcabamba, en liten landsby i provinsen Loja sør i landet. Vi dro fra Guayaquil søndag kveld kl. 23.45 og ankom byen Loja rundt kl 8. Bursdagsfrokosten ble spist på en søt, liten diner på bussterminalen, og bestod av to toast med ost og skinke, café au lait (et stort krus med melk med en skål med kaffepulver ved siden, som jeg selv skulle putte oppi melken) og en deilig juice. Vi var en mildt sagt sliten og trøtt gjeng som satt der og spiste, etter å ha halvsovet i supervonde seter på en humpete buss. Jeg var så heldig å komme bak en mann som absolutt skulle lene setet sitt heelt bak, slik at jeg med mine litt lange ben så vidt fikk plass i mitt eget sete. Det ble til slutt en barnslig kamp hvor jeg demonstrativt presset knærne opp i hans sete for å vise min misn

For litt siden var vi i Cuenca, Jakob, Johann, Anders, Astrid, Elise og meg. Cuenca er en fjellandsby Andesfjellene som ligger 2800 moh., og  som byr på fin arkitektur, koselige mennesker og norsk vårklima. Bussturen opp var en opplevelse i seg selv. Høye fjell og dype daler dekket med frodig skog, som vi nesten ikke så på grunn av all tåken. Vi var så høyt som 4000 moh på turen, men jeg fikk det selvfølgelig ikke med meg fordi jeg sovnet. Her er en screenshot av en film i dårlig kvalitet, men det gir hvertfall et lite glimt av naturen Det var utrolig deilig å komme til et sted hvor man ikke går og svetter hele tiden, og får puste inn noe annet enn tung og fuktig luft. Vi gikk i bukse og genser hver dag, og måtte kjøpe oss alpakkagensere for å holde varmen på kveldene. Hadde aldri trodd at jeg skulle lengte etter norsk klima, men fy søren så deilig det var å få en smakebit av det i noen dager. Vi tre jentene sov hos en nydelig familie som Astrid ble kjent med på sin første

Mye har skjedd siden sist. For noen helger siden var det karneval, og den ferien tilbrakte vi i Olón. Vi bodde på et helt nydelig hostell med en nydelig hage. Bare se hvor herlig!     Vi tilbrakte helgen med å sole oss på stranden, spise god mat, slappe av i hengekøyer, spise deilig pizza på stranden om kvelden. På kveldene dro vi inn til Montanita, en av de mest kjente byene for  surfing og fest i Ecuador. Karnevalfeiringen på kysten av Ecuador er egentlig ikke noe annet enn en unnskyldning for å feste. De feirer ved å sprute hverandre ned med masssse skum når de danser og går gjennom gatene. Det var faktisk sykt gøy, og vi fikk gjennomgå ekstra mye fordi vi er hvite. Eller "gringos" som vi gjerne blir kalt. Den andre kvelden i Montanita ble vi kjent med en stor gjeng chilenere, som vi satt og pratet med på stranden hele kvelden. Det var kos, og da fikk vi snakket masse spansk. Vi (rettere sagt June) tok også masse fine bilder i Olon, bare se:)