Så langt

Mye har skjedd siden sist. For noen helger siden var det karneval, og den ferien tilbrakte vi i Olón. Vi bodde på et helt nydelig hostell med en nydelig hage. Bare se hvor herlig!

   

Vi tilbrakte helgen med å sole oss på stranden, spise god mat, slappe av i hengekøyer, spise deilig pizza på stranden om kvelden. På kveldene dro vi inn til Montanita, en av de mest kjente byene for surfing og fest i Ecuador. Karnevalfeiringen på kysten av Ecuador er egentlig ikke noe annet enn en unnskyldning for å feste. De feirer ved å sprute hverandre ned med masssse skum når de danser og går gjennom gatene. Det var faktisk sykt gøy, og vi fikk gjennomgå ekstra mye fordi vi er hvite. Eller "gringos" som vi gjerne blir kalt. Den andre kvelden i Montanita ble vi kjent med en stor gjeng chilenere, som vi satt og pratet med på stranden hele kvelden. Det var kos, og da fikk vi snakket masse spansk.

Vi (rettere sagt June) tok også masse fine bilder i Olon, bare se:)

Siden karnevalhelgen har vi gjort masse gøy. Vi har blant annet hatt skikkelig barnebursdager med stollek og kake og brus, spilt tennis, vært på kino, fått oss noen ecuadorianske venner, jeg har gitt privattimer i fransk, vi har hatt spansktimer på Casa Alianza hvor det også er badebasseng woho, vi har vært turister i egen by; var på malecon, tok masse bilder, og spiste digg sandwich og drakk deilig juice på Frutabar. 

       

Malécon

      

                          Casa Alianza                                                                Utsikt til Las Penas

    

Vi har også hatt det gøy på skolen. Barna roper og maser og bråker som bare det noen dager, så iblant føler vi  at vi ikke klarer å lære bort noen ting. Nå har vi omsider klart å få litt mer disiplin i klassen, etter å ha lært kjeftegloser og blitt mer sikre på oss selv. Og ikke minst har vi funnet mer ut av hva de synes er gøy, og da følger de jo med. Disse barna har i utgangspunktet sommerferie, så det vi jobber med nå er en ferieskole med engelskundervisning hver dag. Dette tilbudet i ferien er helt valgfritt for elevene, så vi velger å tro at det er barn som oppriktig ønsker å lære seg engelsk. Eller så kan foreldrene ha tvunget dem, det vet vi jo ikke.. De første ukene fikk jeg en gave hver gang jeg var på skolen, som parfyme, øredobber, hårspenner, tyggis og et hjertekjede. Barna er så skjønne. De tar oss så godt i mot hver dag, med store klemmer og kyss og kos, så vi kunne jo virkelig ikke hatt en bedre arbeidsplass J Og det er så gøy å se når de har lært noe i timene. Noen elever er naturligvis flinkere enn andre, og det er gøy å følge utviklingen på dem. Jeg blir alltid imponert av hvordan de flinkeste tar ting med en gang, og samtidig er det spennende å gi ekstra veiledning til de som ikke tør å snakke høyt i klassen, for det er som regel hos dem utviklingen er størst. Uansett er det veldig gøy å føle at vi faktisk lærer bort noe. Når det står og synger hode, skulder, kne og tå på engelsk, blir man pittelitt stolt. Haha. Det virker kanskje ikke så vanskelig, men med tanke på det nivået elevene lå på da vi begynte, er det faktisk en liten bragd. 

Rebekka i 6.klasse

I Ecuador gjør de fortsatt peace-tegn på alle bilder <3<3

En ekkel katt som tusler rundt på skolen

Noen av elevene er så forfengelige, og det er så gøy å se på. De elsker å styre med håret på hverandre, så her om dagen ble både Rebekka og jeg stylet. Her kan dere se de grusomme resultatet:)

  

Vi har også hatt mange Soul Children-øvelser, hvor vi øver på sanger som skal fremføres på festivalen i Quito 10-12 april. Da skal alle Soul Children-korene samles til en stor festival, hvor vi skal synge og danse og ha det gøy :D Forrige helg hadde Johann og Jakob bursdag, samme dag som vi var i Daule og jobbet med koret der. Da hadde de kjøpt inn brus og en kake, og stelte i stand en liten bursdagsfeiring. De er så søte. I går kveld (lørdag) var Marte, Johann og jeg (det er vi 3 som jobber med kirken i Daule) på ungdomssamling. Vi lekte mange leker, sang sanger og spiste masse chips:) Deretter dro vi til byen, spiste hamburger, og så dro vi hjem og spilte Ligretto til langt på kvelden med tre av barna. Vi sov over hos en familie på åtte, som er utrolig hyggelige og gjestfrie. Det er alltid folk på besøk i huset, og det er sjeldent ledige plasser rundt langbordet når de spiser mat. Faren heter Lauro, og er en av de som har ansvar for oss når vi er i Daule. Han er en utrolig morsom mann som tuller hele tiden, så man blir veldig avslappet i hans nærvær og tør å prøve seg fram med spansken i større grad enn vanlig. Det er deilig:) I dag var vi med i gudstjenesten om morgenen, spiste deilig lunsj hos Lauro (sammen med ca 12 andre) og deretter hadde vi øvelse som vanlig. 

Fra en lunsj i Daule

En av de skjønneste barna på jord fra kirken Sendereo de Fe

På vei i minibuss fra øvelsen i Daule

        

ååå bare se hvor nydelig

Forrige helg hadde vi også hawaiibursdag for våre kjære spansklærer Lily, Jakob og Johann, da alle hadde bursdag samme dag. Det var gøy, for hun hadde stelt i stand tidenes opplegg, og ALT skulle dokumenteres. Og ALLE bildene kom ut på facebook i ettertid. Søt.

     

 Det var alt for denne gang, vi snakkesss